Postens innovasjoner har bygget Norge

– Posten har vært her i 375 år, og må fortjene retten til å være her i morgen også. Vi skal være her i lang tid fremover. Derfor må vi drive på en måte som er bærekraftig, både for oss som virksomhet og for omgivelsene rundt, sa konsernsjef Tone Wille da Posten feiret 375-års jubileum i 2022.

Innovasjon er fortsatt nøkkelordet, snart 400 år etter at Postvesenet ble etablert av den danske stattholderen Hannibal Sehested. Posten Bring er de siste årene kåret til en av Norges mest innovative bedrifter, men hviler ikke på laurbærene.

Fra 2022 skal Posten-konsernet kun anskaffe varebiler drevet av fornybare energikilder i byene, og utenfor byene fra 2023. I tillegg skal klimagassutslippene fortsatt reduseres.

Siden 2012 har Posten redusert klimagassutslippene i hele virksomheten med 45 prosent. Mot 2030 skal den reduseres med ytterligere 13 prosent, samtidig som selskapets aktivitet er forventet å vokse med over 40 prosent. Dette målet betyr at Posten halverer sitt totale klimagassutslipp fra 2012 til 2030. 

– Konkrete og ambisiøse mål skaper både energi og tempo i dette viktige miljøarbeidet. Vi har nå en strategi som innebærer at vi allerede i 2023 skal tilby fossilfri distribusjon av pakker i 40 nordiske byer. I klimaarbeidet skal vi benytte de mulighetene som ligger for innovasjon og utvikling av tjenester med lavere utslipp, sier Tone Wille.

Bøndene leverte posten

Da Postverket ble etablert i Norge i 1647 var det bøndene som fikk ansvar for levering, rett og slett fordi de hadde hest og kjerre. Det var en stor utfordring å få til et brukbart postsystem i et så langstrakt, ugjestmildt, tynt befolket og problematisk land som Norge. Veiene som fantes var dårlige, og harde vintre med isete veier førte til at postbøndene ofte måtte gå. Men posten skulle frem.

På 1600- og 1700-tallet var prinsippet at posten skulle fraktes over land, men det var tidkrevende. Postgangen til Europa og Nord-Norge var ofte preget av store forsinkelser.

Posten var Norges første dampskipreder

Seilskuter skulle gjøre postgangen raskere, men det ble ingen suksess. Forlis og vanskelige værforhold førte til at man var nødt til å tenke annerledes. og her er vi ved en av de første store milepælene på innovasjon: Postverket ble dampskipsrederi!

Norges to første dampskip ble kjøpt fra England i 1827, D/S «Constitutionen» og «Prinds Carl». Dette var starten på en lang periode med kraftig vekst både i post- og passasjertrafikken, og postvesenet støttet også mange private initiativ slik at flere ruter ble etablert.

I 1848 ble det for første gang sendt over 1 million brev, og det var av stor betydning at transporten ble enda mer smidig. Dermed var det på tide med nok et stort skritt inn i fremtidens logistikk.

Fikk opp dampen

Heldigvis gjorde dampmaskinen seg også gjeldende på land. I 1854 åpnet Norges første jernbanestrekning, mellom Christiania og Eidsvoll, og samarbeidet mellom postvesenet og jernbanen skulle vise seg å bli svært fruktbart. Som i de andre tilfellene var også hensynet til posten i bildet når man anla jernbaner.

På stasjonene ble det opprettet poståpnerier, og om bord i togene reiste det etter hvert postmenn som sorterte posten mens den var underveis. Dette var også en ordning som ble etablert på dampskipene. At satsingen førte frem viser statistikken; i 1857 ble 2,8 millioner brev behandlet av Posten. I 1905 var tallet steget til over 77 millioner.

Første flytur med Posten ombord

Det økte også behovet for raskere fraktmetoder, og Posten hvilte ikke på laurbærene.

I 1908 ble to biler importert fra Tyskland slik at distribusjonen til distriktene i Trøndelag kunne forbedres. Bilene kunne i tillegg til post også frakte åtte passasjerer.

Sommeren 1920 åpnet den første offisielle flyruten i Norge, og Posten var med på første reise. Både i Norge og utlandet var det gjerne behovet for hurtigere postfremføring som la grunnlaget for de første kommersielle flygingene.

Testet elektriske biler på 1970-tallet

Allerede i 1973 testet Posten sin første elektriske bil, en norskprodusert sådan fra El-bil AS. Og den elektriske følelsen falt i smak. Under OL på Lillehammer ble den første el-bilen til konsernet tatt i bruk, en Pivco City Bee som ble utviklet på Kalbakken i Oslo og satt sammen i Aurskog. Se faktaboks under for mer informasjon.

I 2011 ble 1300 fossile biler i konsernet erstattet med elektriske. Og siden har det rullet på, bokstavelig talt, med nye og alternative transportmetoder. 

Utslipp fra leverandørene er inkludert i konsernets klimaregnskap og mål for utslippsreduksjon. De er viktige for at Posten skal nå sine mål og konsernet vil fremover stille strengere klimakrav til leverandørene. I 2030 skal ca. 80 prosent av alle Postens egne kjøretøy være fossilfrie og samtlige varebiler som benyttes av Posten være fossilfrie uavhengig av om de er egeneide eller innleide.

– Vårt klima- og miljøarbeid er en integrert del av vår forretningsstrategi. Jeg er overbevist om at ambisiøse klimamål sikrer gjennomføringskraft og gjør oss relevante og attraktive overfor ansatte, kunder og samarbeidspartnere, påpeker konsernsjef Tone Wille.