15. november 2010 - Julefrimerker

Uansett metode, broderier er vakre. I år har detaljer fra mormors broderte juleduk funnet veien til julefrimerkene. Det var hos munkene i middelalderens klostre at broderiteknikken først oppsto. De utsmykket kirkerommene og laget prestekjoler. Til en fornem bispedrakt ble det gjerne utført gullbroderi. På museer og i katedraler kan man i dag se prakteksemplarer av kirkedrakter som får fransk haute couture til å se ut som arbeidsantrekk!

Under rokokkotiden begynte det å dukke opp flatbroderte,dekorative motiver på festantrekkene til damene når de promenerte i Versaillesslottet. Her så man også de første flate blomstermotivene springe ut på stol- og chaiselonguetrekk, gardiner og sengebaldakiner. Etter hvert begynte broderte mønstre å dukke opp på folkedrakter i Øst-Europa, på ulltepper i England og på duker og gardiner i Norden.

I Norge har vi Osebergskipet som det fineste eksemplet på fremragende kunsthåndverk fra vikingtiden. Her er det bl.a. funnet rester av silkebroderier. Norsk broderikunst nådde sitt høydepunkt på 1700-tallet, sannsynligvis som et resultat av utdanning blant unge piker i de øvre sosiale lag. Det var mote med broderier på klær for både kvinner og menn. Mye arbeid ble også lagt ned i broderi og kanter på sengetøy og undertøy.

For noen hundreår tilbake var det store fargemessige forskjeller på broderiene i Europa. I Frankrike og Italia dominerte de lette og muntre kulørene, i England holdt man seg til de jordnære, varme fargene. I de nordiske landene var man nøytral; hvitt på hvitt. I dag er broderingen stort sett lik i hele Europa. Vi syr med det samme garnet etter de samme mønstrene. Sett fra den vinkelen, er det forente Europa brodert ferdig.

Fakta

NK: 1771-72
Motiv: Detaljer fra mormors juleduk
Design: Inger Sandved Anfinsen
Verdi: Kr 8,50 (valør A-Innland) x2
Opplag: 863.000 frimerkehefter
Trykk: Offset fra Royal Joh. Enschedé, Nederland