15. april 2011 - Amnesty International 50 år

Benenson skrev umiddelbart et brev til den portugisiske regjeringen for å protestere mot dommen. Ett år senere sto hans artikkel ”De glemte fanger” på trykk i The Observer. Der tok han til orde for løslatelse av mennesker som verden over var fengslet for sine meninger eller sin tro. Han kalte dem samvittighetsfanger. Responsen var enorm. Allerede i 1961 ble Amnesty International etablert, med hovedkontor i London. Kort tid etter var det opprettet nasjonale avdelinger i sju land.

I begynnelsen arbeidet Amnesty mest med samvittighetsfanger og tortur. Etter hvert ble også kampen mot dødsstraff, vold mot kvinner og fattigdomsbekjempelse sentrale oppgaver. Samvittighetsfanger kan være mennesker som har uttalt seg kritisk om sitt lands regjering, har tilknytning til et opposisjonsparti, har nektet å avtjene verneplikt eller tilhører et trossamfunn som er motstander av regimet.

Amnesty International baserer sitt arbeid på Menneskerettserklæringen, utarbeidet av FN i 1948. Erklæringen slår bl.a. fast at:

• alle har rett til å leve, til å ha frihet og til å ha personlig sikkerhet
• alle har rett til tanke- og religionsfrihet
• alle har rett til å gi uttrykk for sine meninger
• ingen må mishandles eller behandles på en grusom, umenneskelig eller nedverdigende måte Amnesty International er i dag en av de mest innflytelsesrike organisasjoner i verden. FN og regjeringer i mange land lytter med respekt til Amnestys representanter, og dens evne til å avsløre grusomheter og urettferdighet er fryktet av dem som gjør seg skyld i brudd på menneskerettighetene. I 1977 ble Amnesty International tildelt Nobels fredspris. I 1978 mottok organisasjonen FNs menneskerettighetspris.

Fakta

NK: 1781
Utgivelsesdag: 15. april 2011
Verdi og motiv: A-innland:  Fange bak piggtråd. Portrettet er gravert på grunnlag av et fotografi av Martin Adler/Panos Pictures.
Design og gravyre: Sverre Morken
Trykkmetode: Ståltrykk / offset
Trykkeri: Royal Joh. Enschedé, Nederland