16. september 2011- Tegneseriejubileum

I 1896 fremsto verdens første tegneseriefigur, The Yellow Kid, i avisen New York World. Det var freelancetegneren Richard Outcault som skapte den gule gutten. Det gjorde ham til tegneserienes far.

På løpende bånd dukket det opp nye seriehelter. Til Norge kom den første tegneserien i 1911, i bokform med Knoll og Tott.
Posten markerer det norske hundreårsjubileet med fire frimerker. Pondus tegnes og skrives av Frode Øverli. Serien ble for alvor kjent da Dagbladet begynte å publisere den i 1997.

Pondus er fotballsupporter (Liverpool) og et levende fotballeksikon. Han elsker heavyrock, er gift med Beate, og sammen har de barna Påsan og Sneipen (Frida).

Handlingen er både variert og innholdsrik, og persongalleriet er stort. Nær Pondus står Jokke, hans barndomsvenn og bestekompis. Serien publiseres nå i mer enn 130 aviser og har fått sitt eget blad med tolv utgivelser i året.

Nemi er tegnet og skrevet av Lise Myhre. Serien er humoristisk og handler om en ung, svartkledd goth/ metal-jente. Uforpliktende, med både forakt og selvironi, kommenterer hun verden omkring seg.

Debuten fant sted i tegneseriebladet Larsons gale verden i 1997, først under navnet Den svarte siden. I 1999 ble Nemi daglig stripeserie i Dagbladet. Senere er hun blitt g jenstand for blad- og bokutgivelser både i Norge og i flere europeiske land.

Hold Brillan inngår i Cristopher Nielsens nyeste tegneserie, Bygdegutar. Hovedpersonen Julius går her helst under navnet Hold Brillan fordi han alltid ber en kompis om å holde brillene sine før han går inn i et slagsmål. Han havner som deltaker i en realityserie på en tropeøy. Her kjempes det om gunsten til Petra, en sofistikert men temperamentsfull kvinne. Bygdegutar er foreløpig bare utgitt i ett album, men flere er annonsert.

Fuglen i redet er tegnet av John Arne Sæterøy, under pseudonymet Jason. I sine fjorten Mjau mjaualbum har han tegnet ulike dyrefigurer. I en enkel tegnestil er de gjerne fremstilt med tanketomme ansiktsuttrykk, etter hvert også stumme. Vi lesere, derimot, er ikke stumme.

Vi humrer og ler av både Pondus, Nemi, Hold Brillan, Jason og alle de andre. Det har vi gjort i hundre år og gleder oss til fortsettelsen.