12. november 2012 - Riksantikvaren 100 år

Da de nasjonalromantiske strømningene i Europa nådde Norge på midten av 1800-tallet, ble mange av fortidens kulturelle verdier hentet fram. Sagaene ble oversatt, folkemusikk, folkediktning og eventyr ble nedtegnet, og gamle byggeskikker ble trukket fram fra glemselen.

Allerede i 1844 ble Foreningen til norske Fortidsminnemerkers Bevaring stiftet i Christiania. Foreningens virke var i starten preget av idealisme, men arbeidet kom etter hvert inn i organiserte former og utviklet seg til en institusjon. Men foreningen innså at antikvararbeidet måtte ha en mer offisiell status.

NK 1832
Domkirkeruinene på Hamar (Hamardomen)

Det skjedde i 1912. Da ble Riksantikvaren opprettet som statlig embete. Arkitekt Herman M. Schirmer ble konstituert som den første riksantikvar, men bare fem måneder etter ansettelsen døde han. Diskusjonen om utnevnelsen av hans etterfølger ble av det heftige slaget, med en språkbruk som, i tillegg til uforskammetheter og insinuasjoner, inneholdt både velbrukte og nyskapte skjellsord. Skjellsordene til tross, kunsthistoriker og fabrikkeier Harry Fett ble utnevnt i embetet. Som riksantikvar skulle han bli legendarisk. Gjennom 33 år bygget han opp en faglig sterk organisasjon og startet en omfattende kartlegging av landets antikvariske verdier.

I 1920 vedtok Stortinget Lov om bygningsfredning (Fredningsloven). Det var ikke bare enkelt å praktisere denne. Som ung nasjon, med sterk vilje til økonomisk utvikling, måtte kulturverninteressene av og til vike for samfunnsøkonomiske krav. Men Fredningsloven ble et stort fremskritt mot ordnede forhold. I 1972 ble Riksantikvaren underlagt de nyopprettede Miljøverndepartementet. I 1978 trådte Kulturminneloven i kraft og erstattet Fredningsloven. I 1988 fikk Riksantikvaren status som direktorat og det overordnede ansvaret for kulturminneforvaltningen.

Riksantikvaren har i dag først og fremst et ansvar for de kulturminner og -miljøer som er av nasjonal betydning. Dette omfatter kulturminner som er fredet i medhold av Kulturminneloven, d.v.s. alle spor etter menneskelige aktiviteter fra før 1537. Men også senere bygninger og anlegg av høy arkitektonisk verdi kan fredes av Riksantikvaren.

Fakta

NK 1832
Utgivelsesdag: 12. november 2012
Verdi og motiv:
Kr 15,00: Domkirkeruinene på Hamar
Foto: © Jiri Havran
Design: Inger Sandved Anfi nsen
Trykkmetode: Offset
Trykkeri: Joh. Enschedé Security Print