10. juni 2013 - Det Norske Studentersamfund 200 år
Kullet utgjorde bare 18 studenter. De bodde spredt omkring i byen, og når de møttes, snakket de ofte om å etablere et møtested. Allerede 1. oktober ble de atten studentene enige om å samle inn nødvendige penger til å stifte et studentersamfunn. Alle innbetalte 15 riksdaler, og et bud ble sendt av gårde for å gjøre innkjøp. Innkjøpet besto av te, sukker, to tekanner, to fløtemugger, to dusin tekopper og en protokoll. Budet fikk to daler for jobben. Samlet utgift, 156 daler.
Dagen etter, 2. oktober 1813, møttes hele kullet over en kopp te. De norske Studerendes Samfund ble stiftet. Som første formann ble valgt Peter Munch Wang. Det ble ikke lagt særskilte planer, men medlemmene kom sammen hver søndag. Lokaler leide de på forskjellige steder, og først i 1860 kunne de flytte inn i egen bygning i Universitetsgaten 26.
De første årene fungerte Samfundet som en lukket klubb, men i 1820 ble det åpnet for alle akademikere. Det var innledningen til at organisasjonen ble en betydelig arena i samfunnslivet. Også navnet ble fornyet, til Det norske Studenter-Samfund. Det «nye» Samfundet bidro bl.a. vesentlig til at 17. mai ble etablert som nasjonal høytidsdag. I 1869 ble Bjørnstjerne Bjørnson valgt til formann. Det styrket ytterligere Samfundet som et viktig politisk debattforum.
Studentersamfundet er i dag en organisasjon som retter seg mot studenter ved Universitetet og andre læresteder i Oslo. De har tilhold i eget bygg, Chateau Neuf, ved Majorstuen i Oslo, nær universitetet på Blindern. Bygget ble innviet i 1973. På den tiden var Samfundet preget av politisk polarisering. Adkomsten til Storsalen, der debattene blir holdt, ble derfor oppført med to trapper – én til høyre og én til venstre. I debattene får alle slippe til, og Det norske Studentersamfund omtales gjerne som «landets frieste talerstol».
Fakta
NK 1851
Utgivelsesdag: 10. juni 2013
Verdi og motiv:
Kr 17,00: Studentlue og debatt
Design: Magnus Rakeng
Trykkmetode: Offset
Trykkeri: Joh. Enschedé Security Print