Utgivelse 21. februar 2020: Jan Mayen

Jan Mayen er delvis dekket av en isbre og har verdens nordligste aktive vulkan. Beerenberg er med sine 2277 meter også et av Norges høyeste fjell.

Øya har en spesiell og ofte sårbar vegetasjon dominert av moser, med flere såkalte endemiske arter som bare finnes på Jan Mayen. Polarreven var tidligere den eneste tallrike arten på øya, men utbredt fangst førte til at den nesten ble utryddet. 27 fuglearter hekker fast på øya.

Til tross for begrenset størrelse og isolert beliggenhet har Jan Mayen sannsynligvis vært kjent siden vikingtiden. Øya har en rekke kulturminner fra alle epoker i historien, spesielt tilknyttet hvalfangsten på 1600-tallet.
Den er oppkalt etter nederlenderen Jan Jacobs May van Schellinkhout, som besøkte øya i 1614 og foretok kartlegging av en del av kysten.  Nederlandske hvalfangere etablerte hvalkokerier på øya, men disse ble gradvis forlatt etter 1634.

I begynnelsen av 1900-tallet begynte nordmenn fangst av polarrev på øya. Av de første 13 fangsthyttene står fem fortsatt igjen. I 1921 etablerte Hagbart Ekerold de første meteorologiske stasjonen på Jan Mayen, og året etter annekterte Meteorologisk institutt en del av øya. I 1926 annekterte instituttet hele øya, men det var først den 27. februar 1930 øya ble innlemmet i kongeriket Norge ved lov.

Jan Mayen er det eneste landområdet på den nordlige halvkule der varme og kalde havstrømmer møtes. Det gjør Jan Mayen potensielt veldig sårbar for klimaendringer og endringer i balansen mellom disse vannmassene.

Les Postens pressemelding om utgivelsen