Jakob Weidemann 100 år

Det var særlig tre hendelser som ble avgjørende for Jakob Weidemanns særegne uttrykk. Weidemann hadde flyktet til Sverige i 1944 og meldt seg til de norske styrkene. En sprengningsulykke under oppholdet der kostet ham synet på det høyre øyet, og i en periode på tre måneder kunne han bare skimte lyset. Det ga det ham et spesielt forhold til farge, lys og natur – et drømmeaktig forhold som naturalismen ikke kunne tilfredsstille. Den andre hendelsen var en plutselig opplevelse av mangfoldet i skogbunnens vegetasjon og fargespill under en av hans mange skogsturer. Den tredje knytter seg til oppdagelsen av intensiteten i blomsterengene ved Ringsveen gård, der Weidemann bodde fra 1968 til 2001.

Som en av de mest særpregede av etterkrigsdebutantene spilte Jakob Weidemann en sentral rolle for gjennombruddet av det abstrakte maleriet i Norge. Etter en del eksperimentering med forskjellige stilarter på 40- og 50-tallet slo han rot i noe som kan kalles en ekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde.

Flere av hans senere arbeider kalles «Inntrykk fra naturen». Andre kjente titler er «Interiør», «Veien til Jerusalem», «Storfuglen letter», «Tåke i Getsemane» og «Hommage à El Greco».

Fra midten av 60-årene arbeidet Weidemann seg nok en gang over i en ny fase. Det var ikke lenger høstens farger og mørke stemninger som opptok ham, men våren og den tidlige sommers blomsterprakt. Weidemanns kunst utstråler varme og skjønnhet i forsøket på å formidle noe positivt og vakkert.